Innovasjonsleder

16. november, 2010

TV2 – har noen gjort mindre ut av mer?

Arkivert i: Forstå forretningsmodell,Forstå kundebehov,Involvér,Kultivér idéer — Rikard Wærø @ 14:53

TV2 har brukt masse penger på å kjøpe rettigheter til Tippeligaen og Premier League. Selv er jeg sånn middels interessert i Tippeligaen (ok, jeg er ikke interessert i det hele tatt). Premier League, derimot, der flere av verdens beste spillere er med, det synes jeg er gøy, så jeg har kjøpt abonnement for 199,- i måneden og jeg ser en del kamper. Det som slår meg er hvor lite TV2 har klart å utnytte den muligheten de har til å knytte fotball-Norge tettere sammen ved å tilby spennende nye tjenester via nettet.

Før jeg kritiserer dem for dette vil jeg få berømme TV2 for interessante og gode sendinger, med en god miks av gamle stjerner, spennende og kunnskapsrike personligheter, bra gjester og gode kommentatorer. Det er en fornøyelse å følge Premier League på TV2. Nok ros, tilbake til kritikken:

Denne bloggen handler om innovasjonsledelse og jeg mener mangel på innovasjonsledelse er årsaken til at TV2 ikke har introdusert spennende nye tjenester. Under følger en liste over eksempler på idéer jeg mener TV2 kunne brukt til å utnytte posisjonen sin som fotballsupporternes kanal. For hver idé forsøker jeg kort å forklare hva idéen går ut på og hvordan TV2 kunne tjent penger på det.

Idé nr 1: Streak to the Cash

Dette er ikke min idé, dette er en kopi av noe ESPN (USAs største sportskanal) gjør – se link her. Konseptet er en konkurranse der TV2 tilbyr veddemål der sjansen for at den ene eller andre siden skal være lik er omtrent den samme. Spillernes mål blir dermed å vinne så mange slike veddemål på rad. Et kort eksempel kunne være en kamp som Aston Villa-Chelsea. Her kunne eksempler på veddemål være Chelsea vinner/vinner ikke, totalt antall gule kort mer eller mindre enn 3,5, hvilket lag får flest cornere, etc. Det må gjøres slik at det ikke kan bli uavgjort.

ESPN tilbyr premier til den som treffer på flest slike veddemål per måned, mm. Det går an å gi premier når noen kommer til 10/15/20 i samarbeid med partnere eller liknende. TV2 ville økt interessen for kampene, også for detaljer ved kampene som seerne vanligvis ikke legger merke til, så vi som seere kunne få mer interessante opplevelser. Samtidig kan TV2 tjene penger på å la annonsører sponse konkurransen.

Idé nr 2: Eliminator/survivor

Dette er et annet kjent konsept (se for eksempel her), en konkurranse der målet er å velge et lag hver uke som ikke taper sin kamp. Når du har valgt et lag kan du ikke benytte laget igjen inntil du har brukt alle lagene i serien en gang, og vinneren av konkurransen er den som overlever lengst. Dette kan gjøres både for Tippeligaen og Premier League. Det er billig å utvikle, nye konkurranser kan startes opp hver måned og det går an å organisere både gruppevis, slik at du konkurrerer mot venner, og totalt for alle seerne.

Igjen kan sponsorinntekter betale for dette, samt at det konverterer TV-trafikk til nett-trafikk og skaper mer interesse for TV2s produkter.

Idé nr 3: Drømmeligaen – på amerikansk vis

Det finnes mange eksempler på såkalt “fantasy football” eller drømmeligaer i VG, Dagbladet og andre, men etter min mening er disse konkurransene fullstendig uinteressante av flere grunner. For det første spiller du stort sett mot alle andre, slik at dersom du får en dårlig start mister du raskt interessen og det blir en konkurranse der ca 1000 av de 15-20,000 som melder seg på forblir aktive. For det andre baserer disse seg ofte på subjektive spillerbørser som ikke kommer ut før dagen etter, så det er ekstremt vanskelig å se hvordan man gjør det under kampene.

Jeg tok lærdom fra hvordan amerikanerne organiserer sin ekstremt populære versjon av fantasy football og lagde min egen versjon av drømmeligaen for mine kompiser i 1998. Vi gjorde to ting veldig annerledes enn hva VG og liknende drømmeligaer gjør:

  1. Vi organiserte en “draft” der vi satt sammen og valgte spillere. Han som har førstevalget valgte en spiller som dermed bare var på hans lag. Slik valgte alle etter tur inntil alle hadde en spiller hver. Så snudde vi på rekkefølgen slik at han som valgte først i første runde valgte sist i 2. runde, først i 3. runde, sist i 4. runde osv. Dermed hadde hver deltaker en spillerstall som de skulle bruke til å spille kamper. Vi hadde 8-10 lag i serien i de 4-5 sesongene vi gjorde dette og dette var et godt antall. Dermed konkurrerer du bare mot vennene dine og du har en artig seanse med vennene dine, der praten sitter løst. I disse dager skjer nesten alle draft i fantasy football i USA på nett, men det finnes også en del som sitter sammen og gjør det og så laster opp resultatene i etterkant.
  2. Vi brukte ikke spillerbørser til å avgjøre hvor mange poeng hvert lag fikk. Hver runde var det satt opp en kamp, det vil si at mitt lag spilte mot et annet lag i ligaen. Hvert lag satte opp en startellever og resultatet av kampen ble avgjort av hvor mange mål spillerne i lagets ellever scoret. Det eneste unntaket var keeperplassen, der keeperen fikk et mål hvis han holdt nullen, eller et minusmål hvis han slapp inn tre eller flere mål (kun hvis minst en av spillerne på laget scoret mål, det gikk ikke an å ha negativt resultat). Ved å organisere det slik oppnådde vi at du var involvert i en ukentlig konkurranse og det var mulig å følge med på hva stillingen i kampen var underveis.

Nå finnes det mange små og store selskaper i USA som har laget systemer for å organisere drømmeligaer på amerikansk vis, og med litt omprogrammering hadde det vært en enkel sak å finne noen som kan gjøre dette for TV2 for å organisere slike drømmeligaer der man kan konkurrere mot sine venner på en helt annen, mer engasjerende måte enn det drømmeligaer tradisjonelt har vært. Vår drømmeliga døde forresten fordi det ble for mye manuell jobbing for meg å oppdatere den, men det går an å se en siste versjon av drømmeligaen hvis du følger denne linken.

Her kan TV2 velge flere forretningsmodeller, men den beste er nok igjen å bruke annonsering. Drømmeligaer, eller Fantasy Sports er enorm business i USA, der det spilles Fantasy Baseball, Football (den ovale varianten), Basketball, Ice Hockey, etc.

Kommentar

Dette er tre eksempler på idéer som kunne gitt TV2 merinntekter på sitt hovedprodukt samt at de kunne skapt mer interesse for produktene. Jeg er helt sikker på at hvis jeg kunne spilt drømmeligaen i tippeligaen så hadde jeg utvidet abonnementet mitt slik at jeg kunne følge kampene der, for eksempel.

Selv kunne jeg også ramset opp mange flere gode idéer, men velger å holde det til tre slik at ikke alle faller av lasset. Men det skal ikke mye nettsurfing til for å finne ut at det å ha en god resultatservice (med en irriterende plinglyd som gjør at mange av oss ikke bruker den) ikke tilsvarer å være ledende på nettjenester. Dersom TV2 utviklet mye nytt kunne sikkert dette også gjøres i et eget teknologiselskap som solgte tjenestene til andre som har tilsvarende rettigheter i andre land.

Det er vanskelig å fange opp slike idéer hvis man sitter i toppen av en organisasjon. Jeg tror ikke det er så mange i Norge som har kjennskap til disse konseptene. Derfor er TV2-eksemplet en god illustrasjon for at hvis man er avhengige av at alle idéene skal komme fra ett lite knippe personer går man glipp av mange muligheter. Bruk hele organisasjonen og gjerne også kunder som kilde for gode idéer, så kan idéene eventuelt forkastes fordi man ikke har tro på at man kan få lønnsomhet i dem, ikke fordi man aldri får anledning til å vurdere dem. Det er god innovasjonsledelse og etter min mening er mangelen på innovative konsepter på nett et bevis på at TV2 har mye å lære.

5. november, 2010

Ny tjeneste: Endags innovasjonsdiagnose

Arkivert i: Prinsipper,Verktøy — Rikard Wærø @ 14:53

Create har utviklet en ny tjeneste vi kaller endags innovasjonsdiagnose. Vi har valgt navnet fordi det er en innovasjonsdiagnose som blir gjennomført i løpet av en dag. Genialt, ikke sant?

Innovasjon står høyt på dagsordenen i mange bedrifter. Alle vet at de må fornye seg, men metodene for å jobbe med innovasjon varierer. Denne bloggen har beskrevet et sett prinsipper for innovasjonsledelse vi mener bør følges for å lykkes med innovasjon:

  • Innovasjon er relativt – hver bedrift eller organisasjon må ta utgangspunkt i sine ressurser, sin forretningsmodell og sin strategi når de jobber med innovasjon. Det går ikke an å se hvordan Google eller Apple jobber og kopiere dem fordi de er ledende på innovasjon.
  • Innovasjon kan ledes – det er ikke slik at innovasjon er et resultat av enkeltpersoners brilliante idéer som på magisk vis blir realiserte. Mange liker en slik tanke, der en Thomas Edison eller Sam Eyde er en innovasjonshelt. I den grad det er slik i dag er det på grunn av manglende strukturert innovasjonsledelse. Ved å fasilitere alle stegene i innovasjonsprosessen legger ledelsen til rette for at de gode idéene får grobunn og støtte til å bli valgt ut og gjennomført effektivt og suksessfullt.
  • Innovasjon er motiverende – kanskje det mest undervurderte aspektet ved innovasjon er hvordan nyskaping skaper entusiasme og selvtillit både hos ansatte, kunder og investorer. “Innovate or die” er et slagord som mange har tro på. Noe av grunnen til at innovasjon knyttes opp til overlevelse er fordi selskaper som oppfattes som innovative også oppfattes som spennende og attraktive. Apple og Google oppfattes som innovative, men også vanlige norske bedrifter eller organisasjoner kan oppnå en slik anseelse i sin målgruppe ved riktig kommunikasjon og oppfølging.

Vi stiller spørsmål relatert til de tre hovedprinsippene:

  • Innovasjon er relativt – har bedriften/organisasjonen en innovasjonssatsing som spiller på lag med strategien og forretningsmodellen?
  • Innovasjon kan ledes – jobbes det effektivt etter god, utprøvd praksis som mestrer balansen mellom fleksibilitet/effektivitet og struktur/disiplin?
  • Innovasjon er motiverende – er ansatte, kunder, samarbeidspartnere og investorer informert om og involvert i innovasjonsarbeidet på en hensiktsmessig og effektiv måte?

Målet med analysen er å gi ledelsen en aksjonsorientert tilstandsrapport. Analysen vil bli gjennomført gjennom en kombinasjon av intervjuer, spørreskjema og besøksrunde, alt utført i løpet av formiddagen og satt sammen, levert og presentert i løpet av ettermiddagen. Tjenesten kan leveres med eller uten video. Ved å inkludere video får kunden et levende bilde av tilstanden både fra intervjuene, uttalelser fra ledelsen, besøksrunde på bedriften, mm, som kan benyttes både internt og eksternt. Bestiller er nødt til å være daglig leder eller ansvarlig leder dersom analysen skal utføres i en avdeling/forretningsenhet.

Hensikten med å gjøre en slik analyse i løpet av en dag er for å sikre full oppmerksomhet fra ledelsen, samt å holde kostnadene for en slik analyse, som andre konsulentselskaper gjennomfører for flere hundre tusen kroner, på et minimumsnivå (15-25.000 kr).

Dersom du skulle være interessert i å være blant de første som tester ut denne tjenesten kan vi tilby en pris på 5.000 kr + evt video (7.000 kr) for pilotkunder. Kontakt Rikard Wærø dersom du er interessert i dette – rw@create.no/9943 8510.

3. november, 2010

Lean Management mot Innovation Management

Arkivert i: Etablér prosess,Involvér,Prinsipper — Rikard Wærø @ 14:21
Tags: , ,

Mange bedrifter jobber systematisk med Lean Management. Det er lett å innføre, fordi det finnes mye litteratur om emnet og mange konsulentselskaper som fokuserer på Lean. Innovasjonsledelse, derimot, det oppfattes som noe vanskeligere, og kanskje ligger skylden hos konsulentene, som definerer innovasjon forskjellig og som kanskje kan opptre arrogant på “innovasjon” sine vegne – “det der er ikke innovasjon.”

Hva er egentlig forskjellen på Lean Management og innovasjonsledelse?

Kort forklart er utgangspunktene for Lean og innovasjon helt omvendt. I praksis kan tiltakene som kommer ut av arbeidet ende opp med å være akkurat de samme. Hvordan er utgangspunktene forskjellig?

  • Lean Management er en hvileløs jakt på og fjerning av sløsing (waste). Jobber du med lean, går du i sømmene på alt du jobber med og forsøker å finne sløsing med tid, sløsing med ressurser, sløsing med plass, etc. Metoden fører til inkrementelle forbedringsforslag med korte beslutnings- og implementeringsprosesser for tiltak med lav risiko.
  • Innovasjonsledelse er en hvileløs jakt på og implementering av forbedringer og nyskaping. Jobber du med innovasjon går du i sømmene på alt du jobber med og forsøker å finne nye metoder, nye prosesser eller ny teknologi for å forbedre, effektivisere eller øke verdien på varer, tjenester, prosesser eller forretningsmodellen du jobber med. Tiltakene som foreslås varierer fra inkrementelle forbedringer til radikale nyvinninger og risiko, investeringer og konsekvenser for organisasjonen kan kreve mer omfattende beslutnings- og planleggingsprosesser.

Sammenlikningen er relevant fordi Lean Management har fått innpass i det norske markedet og mange bedrifter jobber etter disse prinsippene. Innovasjonsledelse, derimot, er noe som ofte ligger hos FoU-avdelingen eller er knyttet opp til produktutvikling.

Når vi har sett litt på forskjellene kan vi også se på likhetene. Hensikten med både Lean og innovasjonsarbeid er først å identifisere mulige tiltak som kan implementeres for å skape mer verdi. Deretter velges alle de beste (strategisk riktige, mest lønnsomme, med akseptabel risiko), tiltakene kapasitets- og ressursbegrensninger tillater. Deretter implementeres tiltakene av en person som er ansvarlig for gjennomføringen gjennom store eller små prosjekter som følges opp både under implementering og etter launch.

Arbeidsformen, personene som er involvert og tiltakene som kommer ut av arbeidet er altså forskjellig. Allikevel er det ingen ting i veien for å se disse ledelsesformene i sammenheng for å se hvordan man kan kombinere det beste fra begge verdener. For eksempel kan man benytte samme terminologi for å forbedre kommunikasjonen rundt forbedrings- og innovasjonsarbeid og gjøre det lettere å dele tiltak eller etter hvert slå sammen prosessene dersom begge eksisterer separat i samme organisasjon og dette synes hensiktsmessig. Det går også an å benytte samme verktøy for å dra idéer gjennom prosessene, selv om prosessene er ulike.

Hva jobber du med, lean eller innovasjon? Har du praktisk erfaring med forskjellene som du kan dele i kommentarfeltet?

6. oktober, 2010

Nytt fokus for Innovasjonsleder.no

Arkivert i: Uncategorized — Rikard Wærø @ 11:47

Jeg startet denne bloggen for over et år siden, med den hensikt å bruke mye “spalteplass” på vurdering av ulike innovasjonsverktøy. Etter å ha møtt og diskutert mye med gutta i Induct Software har jeg inngått en partneravtale med dem. Dermed blir det useriøst av meg å vurdere innovasjonsverktøy.

Jeg blåser liv i bloggen igjen for å skifte fokus på andre aspekter ved innovasjonsledelse. Jeg beholder strukturen på siten, da jeg fortsatt synes andre verktøy er spennende å vurdere, for eksempel mind maps, prosjektverktøy, mm.

Planen fremover er å få mer plass til eksempler på innovasjon og komme nærmere inn på bakgrunnen for disse innovasjonene, samt eksempler på hvordan selskaper jobber med innovasjon.

11. november, 2009

Induct Software – et norsk idéstyringseventyr?

Arkivert i: Idéstyring — Rikard Wærø @ 11:31
Tags:

Vi er ikke bortskjemte med norske internasjonale software-suksesser. Fast, Kelkoo, med flere har lykkes, men de store software-husene i Norge er ikke store fordi de har skapt spennende produkter som har lykkes internasjonalt, men i større grad fordi de har utviklet tilpassede løsninger for lokale kunder.

Forventningene mine da jeg først møtte Kim og Alf Martin i Induct var derfor begrensede. Førsteinntrykket av gutta var godt, men førsteinntrykket av løsningen deres var bare ok. De var i tidlig stadium av utviklingen og etter min mening var de for fokuserte på det sosiale i idéutviklingen og for lite på det kommersielle. Dette var i oktober 2008.

Spol frem et år og Induct har utviklet seg. Løsningen er på nett og i bruk, selv om bruken ikke er spesielt utstrakt ennå. Der Spigit har over 2,5 millioner brukere på sin idéstyringsløsning, har Induct noen få tusen (men raskt voksende).

Jeg forventer at Induct vil få flere brukere raskt. De tenker kommersielt og veldig riktig i måten de har bygget verktøyet på. Intervjuer med over 250 bedrifter for å få innsikt i deres prosesser og deres behov gjør at man har gode muligheter til å lage noe kundene trenger.

Jeg kommer tilbake med en skikkelig vurdering av Inducts løsning i løpet av noen dager, men jeg ville først berømme gutta for en spenstig satsning, der de blant annet har fått med seg Open Innovation guru Henry Chesbrough på laget som medeier og partner.

3. november, 2009

Basecamp – verdens mest intuitive prosjektstyringsverktøy?

Arkivert i: Prosjektledelse — Rikard Wærø @ 12:23
Tags:

Basecamp er et prosjektstyringsverktøy fra det Chicago-baserte superutviklingsmiljøet 37 Signals. 37 Signals har også utviklet flotte verktøy som Campfire (samarbeid), Backpack (informasjonsdeling) og Highrise (kundeforhold – CRM) og vunnet masse priser for verktøyene sine. Basecamp er det mest kjente av dem.

Det mest kjente prosjektstyringsverktøyet i verden er Microsoft Project. Dette er et verktøy for prosjektledere og er et krevende verktøy å sette seg inn i, selv om det kan spare mye tid i utførelsen av prosjektene. Basecamp er noe helt annet enn Microsoft Project, selv om noen av de samme elementene er til stede (to do-lister, milepæler). Men der Microsoft project er tunge på gantdiagrammer og andre verktøy for å hjelpe prosjektlederen å planlegge aktiviterer, er Basecamp mest egnet for å hjelpe alle deltakerne i prosjektet, inkludert prosjektlederen, til å kommunisere tydelig i arbeidet.

Behov

Basecamp kan brukes til å gjøre alt fra de enkleste prosjekter hjemme til å koordinere komplekse strategiprosjekter. Du kan bruke Basecamp gratis hvis du bare trenger det til ett prosjekt, eller du kan ha ubegrenset med prosjekter uten at det koster all verden. Den dyreste planen koster bare 149 dollar i måneden, uten begrensninger på antall brukere eller antall prosjekter, hvilket er en brøkdel av det de mer avanserte verktøyene koster (20-50 dollar per bruker per måned er ikke uvanlig).

Når det er sagt er det naturligvis slik at du ikke får alt i Basecamp som du får gjennom andre verktøy. Basecamp er veldig enkelt, så det passer best for deg hvis du kjenner deg igjen i mange av følgende behov:

  • Vi trenger et verktøy der alle vet hva de skal gjøre og når de skal gjøre det.
  • Vi samarbeider i prosjekter med folk i andre bedrifter/organisasjoner.
  • Det må være lett å rapportere inn når ting er gjort.
  • Vi trenger å samle alle dokumenter eller arbeid på ett sted.
  • Det er fint hvis vi kan få dette for mange prosjekter på en gang.
  • Vi trenger ikke avansert rapportering.
  • De avanserte behovene vi har er begrenset til:
    • Chat
    • Timeføring

Det er liten rom for å tilpasse Basecamp til din organisasjons behov, det du ser er det du får. Du kan forandre på farger og pynte med din egen logo, men der stopper det. Dermed sparer du tid og energi som man ofte bruker på å sette opp verktøy i forkant.

Basecamp har en såkalt API, som gjør at utviklere kan lage applikasjoner som snakker med Basecamp. Det er mulig å legge til rapporteringsapplikasjoner, I-phone applikasjoner og annet som andre har laget, dersom det er behov for dette. Det er ikke nødvendig at alle brukerne gjør dette, men dersom dere har behov for avansert rapportering, for å planlegge prosjektene i gant-diagrammer, føre oversikt over ressursbruk i prosjekter, fakturering, eller annet, kan de personene som har dette ansvaret bruke eksterne applikasjoner som snakker med Basecamp, mens øvrige brukere kun forholder seg til det vanlige systemet.

Løsning

Basecamp er, som poengtert over, både intuitivt og enkelt. For en medarbeider som jobber på et prosjekt som er styrt i Basecamp ser hjemmesiden (Dashboardet) slik ut (alle skjermbildene under er hentet fra Basecamp sin hjemmeside):

  1. Alt som er forsinket ser du i rødt.
  2. Selskapet legger inn sin egen logo.
  3. Alt som skal være klart i løpet av de neste 14 dagene finner du i kalenderen.
  4. Her ser du en liste over de prosjektene du er med på.
  5. Her står de siste aktivitetene i prosjektene du er med på.

To-do listene er kjernen i verktøyet. Her skiller Basecamp seg litt ut, fordi du ikke setter en deadline på hver to-do/oppgave. Oppgavene er knyttet opp til milepæler og milepælene har en dato. Noen av Basecamp-brukerne er frustrerte over dette, men måten de bruker verktøyet på er at de heller har flere milepæler i prosjektet og knytter oppgavene til disse. For eksempel kan det være et styremøte som er hovedmilepælen og i et annet verktøy ville du satt denne datoen som milepæl og satt oppgaver som skulle være ferdig i god tid før dette. I Basecamp hadde det vært naturlig å opprette to-tre milepæler i forkant av hovedmilepælen og knyttet oppgaver opp til disse.

OPPDATERING (17. nov): Fra og med 16. november kan du sette en dato på alle to-dos. Dette viser (a) at teamet bak Basecamp lytter til brukerne og utvikler det de ber om og (b) fleksibiliteten du får gjennom et online verktøy, der du ikke trenger å installere en slik oppgradering, det bare “dukker opp”. Jeg bruker selv Basecamp og ble overrasket da jeg så dette i dag.

Basecamp lar deg heller ikke lage avhengighetsforhold mellom oppgaver (vi må gjøre A før vi kan begynne på B). Dette går det an å arbeide rundt. Det er blant annet mulig å flytte fremtidige milepæler når en milepæl blir endret.

Dersom du ofte gjør de samme tingene kan du lage en to-do liste templat, slik at du ikke trenger å skrive inn de samme oppgavene hver gang.

  1. Du kan legge til så mange to-do elementer du vil til en to-do liste. Listen kan være knyttet til en milepæl, men den trenger ikke å være det. Den må være i et prosjekt, dette skjermbildet er for prosjektet “Web site redesign” for selskapet “TravelCenter”. Du legger inn to-dos ved å beskrive oppgaven og sette hvem som skal være ansvarlig.
  2. Alle to-dos som er krysset av flyttes nederst i lista.
  3. Det går an å gjøre to-do lister private. Dette medfører at bare personer i din organisasjon ser oppgavene. Alle brukerne på ditt område i Basecamp er definert innenfor en organisasjon – her kan dere velge selv om dere ønsker å ha alle i selskapet samlet eller dele på avdelinger. Dersom dere samarbeider mye utenfor selskapet er det nok fornuftig å samle alle interne i en organisasjon. Hensikten med denne funksjonaliteten er å kunne holde noe for seg selv i prosjekter der man også samarbeider med andre.

Milepæler/Milestones er elementene som styrer tiden i Basecamp. Du kan ha så mange milepæler du vil i et prosjekt.

  1. Som for to-dos så havner milepæler som er forsinket øverst.
  2. Du kan abonnere  på milepælene dine i iCalendar formatet. Se HER for en liste over applikasjoner (outlook, Google Calendar, etc) som støtter dette formatet.
  3. Kalenderen har fargekoding for det som er forsinket (Late), på vei (Upcoming) eller ferdig (Complete).
  4. Relaterte to-do lister finner du under milepælene.

All informasjon om det enkelte prosjektet er samlet i en Project overview – tilsvarende Dashboardet beskrevet over, som var på tvers av alle prosjektene:

  1. Igjen, alt som er forsinket står øverst.
  2. Alt som skal inn de nærmeste 14 dagene er samlet på kalenderen.
  3. Du ser alt som har skjedd i prosjektet de siste dagene (filer lastet opp, to-dos laget eller ferdigstilt, kommentarer, meldinger, etc)
  4. Du kan også hente inn en RSS feed for prosjektet. Dette kan holde deg oppdatert på prosjektet hvis du bruker en RSS leser til vanlig (eks. Google Reader). Det åpner også for at selskapet kan bruke RSS feed-en til å legge ut nyheter fra prosjektene på intranettet dersom dette er ønskelig.
  5. Her ser du en liste over alle som er inne på prosjektet og når de sist var logget inn.

Du kan også bruke Basecamp til å informere prosjektdeltakerne om relevante hendelser. Deltakerne får en kopi av meldingen på epost.

  1. Den nyeste meldingen kommer øverst.
  2. Bruk vedlegg akkurat som i epost.
  3. Logo
  4. Link til alle beskjeder.

Du kan også kommentere på disse meldingene heller enn å svare på eposten som kommer:

  1. Epost meldinger når noen kommenterer.
  2. Kontaktinfo for de som deltar i samtalen.
  3. Bilder for å kjenne igjen de som er med.
  4. Veldig enkelt å legge inn svar.

Basecamp  har også et eget område for å legge inn filer, med versjonskontroll.

  1. Filene er listet opp med ikon, navn, og beskrivelse. Du kan også laste opp ny versjon av den samme filen, slik at du sikrer at prosjektteamet bruker den nyeste versjonen.
  2. Sorter filene alfabetisk eller etter tidspunkt for innlegging (hver fil bor i et prosjekt).
  3. Du kan gruppere filene etter kategorier du definerer selv.

Basecamp gir deg også muligheten til å logge timer på prosjektene:

  1. Lag raske rapporter.
  2. Legg til timer.
  3. Se en logg for alle timene på hvert prosjekt.
  4. Logg timer i henhold til oppgaver.

Nytte og kostnad

Basecamp er ikke bare et av de enkleste og mest intuitive verktøyene på markedet, det er også et billig verktøy.

Bildet er stjålet fra Basecamps webside (4. nov 2009). I motsetning til mange andre prosjektstyringsverktøy gir Basecamp deg prisen med en gang. De gir deg også ubegrenset antall brukere, der mange andre har en prismodell der antall brukere er den viktigste prisdriveren, hvilket er en utfordring fordi det gjør at du sparer penger på å begrense bruken av verktøyet.

Det du får ut av Basecamp er en bedre oversikt over fremdriften i dine prosjekter og et verktøy for bedre samarbeid. Bedre samarbeid kan spare mye tid, f.eks. ved å sikre at leveransene er i henhold til forventningene underveis, slik at man slipper å gå mange omveier. Du er best posisjonert til å se den mulige nytten for din bedrift eller din hverdag ved å se gjennom skjermbildene og vurdere hvordan dere best kan utnytte dette verktøyet.

Konkurrenter og alternativer

Det er MANGE prosjektstyringsverktøy i markedet. Disse er ofte langt mer omfattende enn Basecamp, så hvis du er ute etter noe enkelt, anbefaler jeg at du også vurderer følgende:

  • Remember the Milk – et gratisverktøy for to-do lister. Ikke et prosjektstyringsverktøy, men kan gjøre deler av det Basecamp gjør for deg på en veldig enkel måte.
  • Zoho Projects – en del av den store Zoho pakken, en billigversjon av Office-type verktøy + prosjektstyring, CRM og mye mer. Zoho Projects har mer funksjonalitet enn Basecamp, men er et annet, rimelig alternativ.
  • Prosjektplassen/Project Place – det ledende online prosjektstyringsverktøyet i Skandinavia (svensk opprinnelig) er langt mer omfattende enn Basecamp, og dermed også dyrere.

19. oktober, 2009

Google Wave – hva er det egentlig?

Arkivert i: Andre — Rikard Wærø @ 13:45
Tags:

Google Wave er det noe som heter. Det er ikke så mange som har fått tilgang til det ennå, og de som har fått tilgang vet ikke helt hva de skal bruke den til. Jeg har fått tilgang og jeg er ikke helt sikker på hva det skal brukes til jeg heller, men her er mitt førsteinntrykk.

For de som ikke har hørt om Google Wave, kan dere se denne videoen for en kort intro (ikke skjermbilder og greier, bare en konseptuell forklaring på hva det er – du trenger lyd).

Jeg har hørt noen kalle det en mellomting mellom instant messaging og epost, og det virker sånn cirka riktig. Wave prøver på et vis å ta det beste fra begge deler og gi oss et bedre kommunikasjonsverktøy.

Behov

  • Har du noen gang klippet og limt fra forskjellige eposter fordi ikke alle var kopiert inn på den første?
  • Har du blitt inkludert sent i en mail-rekke og så måttet lese deg gjennom masse uinteressant pjatt for å forstå hva det handler om?
  • Har du sendt ut en epost der du har lagt ved en enorm fil til mange kollegaer og fått kjeft av IT?

Google Wave har forsøkt å oppfinne eposten på nytt. Har du behov for en bedre måte å kommunisere med dine venner eller kollegaer? Bruker dere andre verktøy i tillegg, som f.eks. Skype, MSN eller Campfire fordi epost går for tregt? Da kan det hende at Google Wave etter hvert blir noe for deg.

Løsning

Jeg skal ikke bli veldig teknisk her, spesielt siden jeg såvidt har fått forsøkt det selv, og siden de wavene jeg har startet hittil har vært noe sånt som “Kan du se dette?” og “Hva tror du vi kan bruke dette til?”

Helt enkelt er Wave forskjellig fra epost fordi:

  • En epost bor i mailboksen din – en wave bor hos Google, men du har alltid tilgang til den.
  • En epost kan du videresende og forandre på før du sender den. Mottakerne kan forandre på den etter at de har fått den og sende den tilbake, kanskje kopierer de inn andre også. Hvis mange forandrer på ting eller kommenterer og det ikke skjer i riktig rekkefølge kan det bli rot. – En wave kan du invitere andre til og dere kan forandre på den samtidig. Alle ser hvilke endringer alle andre har gjort (med mindre du vil skrive private kommentarer til en eller flere av de andre brukerne).
  • En epost dupliseres og kopiene bor mange steder. Vedlegg kopieres like mange steder. En 25 MB presentasjon som er hos 10 personer tar 250 MB med lagringsplass. – En wave bor ett sted, så med mindre alle laster ned og lagrer presentasjonen lokalt, tar den samme presentasjonen bare 25 MB med lagringsplass.

Dette siste poenget er ikke så viktige for oss vanlige brukere, men det er jo irriterende når IT-avdelingen kjefter på oss fordi vi har fulle mailbokser.

Det er mye rart i Google Wave og det har bare gått 19 dager siden løsningen gikk på lufta. Det er fritt frem for utviklere å lage nye applikasjoner, så det kommer helt sikkert til å bli mye spennende du kan legge i Wavene dine. Derfor er det litt for tidlig å gå inn på alle finurlighetene som ligger inne (kart, avstemninger, etc). Jeg tror det er bedre å gå inn på et praktisk eksempel på hvordan man kan bruke Wave.

Nytte og kostnad

Hittil har jeg ikke hatt noen nytte av Wave, det får vi først når vi har flere brukere på. Her er et eksempel på hvordan jeg gjerne ville brukt Wave privat:

Jeg arrangerer pokerlag for en del kamerater, der vi møtes annenhver måned. Datoene satte jeg allerede i januar, slik at alle vet når det skal skje. Dessverre kommer ferier, bryllup, middager med kjærester/koner, etc litt for ofte i veien, så det er alltid en del som ikke kan være med. Jeg har laget en webside der jeg legger ut all informasjon om pokerlaget. Jeg sender ut en epost ca tre uker i forveien der jeg ber alle om å gi tilbakemelding ved å kommentere på den websiden. De fleste gjør dette, noen sier fra på epost.

Det kommer alltid en del eposter, noen er til alle, noen er bare til meg. Det pleier å bli ca 25 eposter i planleggingen av hver pokerkveld. Disse tar ikke mye tid, men det er litt rotete. Jeg sender ut en påminnelse ca en uke før og maser litt et par dager før for å få en siste oversikt over hvor mange som kommer.

Med Google Wave kunne jeg laget en Wave, der alle kunne gi tilbakemeldingene sine. Jeg hadde brukt en påmeldingsfunksjon som en ekstern utvikler har laget for Wave, slik at alle spillerne bare kunne trykke på en knapp for å si om de kommer eller ikke.

I blant har folk spørsmål, enten bare til meg eller som jeg bør besvare til alle (f.eks. om de kan ta med en kamerat, når de skal komme). Disse kan de stille i Waven og jeg kan velge om svaret skal være bare til dem eller tilgjengelig for alle.

Dersom vi skulle ha pokerlaget hos en av de andre spillerne kunne jeg bruke kartfunksjonaliteten i Wave til å legge ut veibeskrivelse (i dag legger jeg dette på websiden). Jeg kunne legge ut bilder og videoer fra kvelden på waven (i dag også på websiden). Etter å ha gjort dette noen flere ganger ville jeg sikkert også se andre muligheter til å bruke Google Wave kreativt slik at kveldene blir enda bedre. Kommunikasjonen i forkant og etterkant hjelper oss å sette ekstra pris på en frikveld fra forpliktelser hjemme og på jobb. Google Wave kan gjøre dette enda mer interaktivt, i dag blir det veldig mye fra meg til alle de andre.

Dette er et eksempel på hvordan en dialog der mye informasjon flyter mellom mange deltakere kan være nyttig å gjøre gjennom Google Wave heller enn på Epost. Utfordringen er at det krever at alle spillerne allerede er etablert på Google Wave og at de bruker Wave regelmessig.

Her er noen andre eksempler på hvordan jeg kan tenke meg at Google Wave kan bli nyttig:

Gmail slår sammen alle eposter til en felles epostrekke. Her ser vi 26 eposter som er forkortet.

Gmail slår sammen alle eposter til en felles epostrekke. Her ser vi 26 eposter som er forkortet.

  • Min kone jobber som oversetter fra norsk til engelsk (hun er veldig dyktig, sjekk websiden hennes her – hun gjør også språkvask for å rydde opp i din eller dine kollegaers Norwenglish). Noen ganger dukker det opp uttrykk som har en bestemt mening på norsk, som hun som skotte, med andre kulturell referanserammer ikke kan gjengi riktig. Da pleier hun å spørre meg. Vi bruker ofte Skype, men Google Wave hadde vært ideelt for denne typen kommunikasjon.
  • Iblant har jeg tanker og idéer jeg gjerne vil drøfte med andre. Jeg kan skrive dem opp og sende en epost og da får jeg ofte gode, korte tilbakemeldinger som kommenterer på helheten i det jeg har sendt. Google Wave er et format som i langt større grad inviterer til interaktivitet.
  • For de som har Gmail er antallet epost i innboksen noe redusert, men mange epostlesere, bl.a. Outlook, har fortsatt et oppsett som gjør at hvert svar på en epostrekke er en epost i innboksen, slik at det fort blir veldig mange å lese gjennom. I Wave har du en Wave der alle kommentarene om ett emne er samlet.

Når det gjelder kostnad er denne både veldig liten og veldig stor. Wave er gratis, men det krever en del å lære seg å bruke det og det vil ta tid før nok brukere har begynt å ta det i bruk slik at det vil være en periode der nytteverdien er begrenset. Dersom de fleste ikke kaster seg på bølgen (ha, ha) så vil denne tilvenningen og innsatsen være forgjeves, så det er heller ikke uten risiko å investere i å lære seg å bruke Google Wave.

Konkurrenter og alternativer

Google Wave gjør ikke så mye som du ikke kan få til med en kombinasjon av epost og instant messaging i dag, så konkurrentene kjenner du. I første omgang er det lurt å være oppmerksom og nysgjerrig på Wave, men du har lite å tape på å ikke være blant de første som tar det i bruk. Det enkleste er nok dersom alle som jobber samme sted eller i samme prosjekt tar det i bruk samtidig.

Hvis du har tanker om Wave og/eller er blant de som har fått en invitasjon håper jeg du tar deg tid til å skrive en kommentar under.

12. oktober, 2009

Spigit – for dere med store ambisjoner for idéutvikling

Arkivert i: Idéstyring — Rikard Wærø @ 10:33
Tags:

Spigit er et idéstyringsverktøy for store organisasjoner som har betydelige ambisjoner når det gjelder idéutvikling. Spigit bruker avanserte verktøy for å motivere og engasjerere medarbeidere til å være med å bidra med, utvikle og vurdere idéer.

Der andre verktøy stopper ved å la brukerne kommentere og sette karakterer på idéene, går Spigit enda lengre og lar brukerne sette karakterer på hverandres kommentarer og vurderinger! De bruker også disse karakterene aktivt, ved at hver bruker har en rating på en skala fra 0 – 100 og alle belønninger du får på grunn av bidragene du yter blir modifisert av denne faktoren. Hvis du har en 80% rating og bidrar en idé som gjør at du får tildelt 100 kroner, får du 80 kroner inn på kontoen din (80% av 100 kr).

Ved å involvere og engasjere medarbeiderne så dypt i idéutviklingen, hevder Spigit at de reduserer administrasjonen av idéutviklingsprosessen betraktelig. Brukerne gjør mye av jobben. I tillegg motiverer denne involveringen medarbeiderne til ytterligere innsats i sitt daglige virke.

Hvis ditt selskap eller organisasjon trenger en omfattende idéstyringsplattform, der medarbeidere blir invitert til å virkelig være med på å utforme fremtiden, så kan Spigit være løsningen for deg.

Behov

Hvis du skal velge Spigit fremfor andre idéstyringsverktøy bør det være fordi dine behov er omtrent slik:

  • Dere har minst 500 aktuelle brukere for verktøyet, helst nærmere 1000 (minste pakken Spigit selger er for opp til 1000 brukere).
  • Dere har store ambisjoner for innovasjon og idéutvikling.
  • Dere har mange medarbeidere med høy kompetanse.
  • Dere ønsker at disse medarbeiderne skal få lov til å engasjere seg i selskapets videre utvikling.
  • Dere har gjerne andre utfordringer utover innovasjon der dere ønsker å utnytte medarbeidernes kompetanse.

Spigit har mange funksjonaliteter som kan benyttes til å engasjere og involvere medarbeiderne dine. Aktivt bruk av Spigit kan påvirke kulturen i selskapet på en positiv måte.

Løsning

Spigit lager en omfattende hjemmeside for ditt firma, som ser akkurat slik ut som du ønsker. Det er mye fleksibilitet her, fra det helt enkle, til en litt mer omfattende velkomstside som denne:

Når du skal legge inn en idé gir Spigit stor grad av frihet for å beskrive idéen din. Du kan velge å slå av deler av denne funksjonaliteten.

Du kan lese gjennom andres idéer, lese gjennom kommentarer og vurdere både idéer og kommentarer.

Alle idéer kan vurderes av både et dedikert team og av andre brukere dersom dere ønsker å tillate det. Det går også an å skjule idéer dere mener ikke passer at alle ser.

Du kan også bruke annen funksjonalitet som en Wiki (webside som kan forandres av mange) for å utvikle idéer eller blogger for å stimulere til diskusjon, informere om enkeltprosjekter, hendelser eller annet.

Spigit har også en funksjonalitet de kaller prediction markets, der du kan benytte såkalt “wisdom of the crowds” til å få svar på spørsmål om fremtiden. Tanken er at ditt firma sitter på så mye kompetanse at dere selv er best posisjonert til å forutsi hvordan relevante markeder eller teknologi kommer til å utvikle seg.

Det fungerer ikke som en ren avstemning. Folkene bak Spigit har bakgrunn fra finansindustrien og de bruker logikk fra aksjemarkedene til å få folk til å spå om fremtiden. Dermed veier meningen til en med mye kunnskap og sterke meninger tyngre enn en som synser basert på noe “han har hørt på gangen.”

Brukerne kan hente ut belønninger, enten fra eksterne kilder eller tilbudt av selskapet. Spigit sier at den mest populære belønningen er en betalt fridag, men det kan være at dette er mer populært blant amerikanere med 2-3 ukers ferie enn i Norge der fleksibel arbeidstid, avspasering, egenmeldinger og 5-6 ukers betalt ferie gjør fridager til en mindre knapp ressurs? Poengene du tjener opp er her kalt “Spigits”, men disse kan du kalle akkurat det du vil.

Alle er konkurransemennesker på ett eller annet nivå og Spigit har mange mekanismer bygget inn for å motivere brukerne til aktivitet. En til en hver tid oppdatert “Leaderboard,” eller resultatliste på godt norsk, er med på å synliggjøre de som er aktive og stimulere konkurranseinstinktet.

Spigit er selvfølgelig ikke bare for de ansatte, ledelsen får gode oversiktsbilder med god innsikt i hva de får ut av arbeidet med idéstyring.

Det er mye mer funksjonalitet enn det som her er beskrevet i ni skjermbilder, men jeg tror disse bildene gir en god introduksjon til hva Spigit har å by på. Spigit har i tillegg stor fleksibilitet slik at funksjonaliteten kan slås av og på og dermed skjules for sluttbrukerne. Alle bildene over er hentet fra Spigits hjemmesider.

Nytte og kostnad

Som du sikkert har gjettet deg til er ikke Spigit noen gratistjeneste. Målgruppen er større selskaper som ser verdien i å investere noen hundre tusen kroner årlig i strukturere opp idéutviklingsprosessen. Den billigste løsningen, for opp til 1000 brukere, begynner totalt sett på i underkant av 300 000 kroner, med lisenser på ca 40 000 dollar som den store enkeltkostnaden. I tillegg kommer interne og eventuelt eksterne prosjektkostnader for å sette opp systemet. I denne prosessen velger mange å hente inn hjelp fra andre i tillegg til den støtten Spigit gir direkte.

Med andre ord er det snakk om en betydelig investering, men den største investeringen er at dersom dere investerer i Spigit forplikter selskapet seg til å involvere og engasjere de ansatte på en helt ny måte. Ett område de kan være med å bidra er innovasjonsrelaterte idéer, men også på mange andre områder kan bedrifter finne muligheter for å la de ansatte bidra til forretningsutvikling. Brukerne kan foresly nye kunder. Hvorfor ikke bruke Spigit til rekrutteringskampanjer? Alle mulighetene og eventuelt begrensningene ser man ikke før systemet er tatt i bruk.

Den store nytten er med andre ord at selskapet klarer å videreutvikle den kulturen dere har for å involvere de ansatte, i tillegg til alle de konkrete resultatene som vil komme ut av idéutveksling og -utvikling i Spigit. Dette er krevende å måle, men systemet har gode parametre slik at det er mulig å sette seg mål og sikre at dere får den nytten ut av systemet dere har ambisjoner om.

Spigit er ikke tilgjengelig på norsk ennå, hvilket kan være en begrensning for norske bedrifter der mange av de ansatte har dårlige engelskkunnskaper. For de fleste bedrifter vil det være hensiktsmessig å ha systemet på engelsk, slik at alle de ansatte kan lese de andres idéer og kommentarer, men der alle eller nesten alle forstår norsk er det naturlig å la dette være det styrende språket. Spigit har ikke etablert seg i det norske markedet ennå, så det kommer neppe til å komme noen norsk versjon i den nærmeste fremtiden med mindre noen etterspør det (og er med å ta regningen for oversettelsen, antar jeg).

Spigit er basert i California, så det er både en betydelig tidsforskjell og stor geografisk avstand til hovedkontoret. Det kan derfor være fornuftig å sikre seg en lokal samarbeidspartner dersom dere ønsker å ta Spigit i bruk. Spigit er åpne for partnerskapsavtaler med lokale samarbeidspartnere. Dette kan være aktuelt dersom dere har noen faste samarbeidspartnere dere ønsker å benytte til dette. Vi i Create har inngått en uforpliktende “referral” avtale med Spigit (vi kompensasjon for å gjøre kunder oppmerksomme på Spigit) og kan være behjelpelige dersom dere har behov for støtte. I tillegg er selskaper som Devoteam DaVinci kunnskapsrike når det gjelder idéstyringsverktøy.

Konkurrenter og alternativer

Spigit konkurrerer ikke først og fremst med de enkle løsningene som for eksempel å lage en løsning selv. De viktigste konkurrentene er de andre store idéstyringsverktøyene. Bloggen Innovation Tools lister opp de fleste som er på markedet her (merk at flere av linkene er utdaterte), de ledende verktøyene – som vil bli vurdert her på innovasjonsleder.no etter hvert, er Imaginatik, Idealink, Ingenuity Bank, Idealyst, Idea Box og Jenni.

En annen interessant konkurrent, som vi kommer til å vurdere her på innovasjonsleder.no i den nærmeste fremtid, er det norske oppstartsselskapet Induct Software, som har utviklet en spennende løsning. De ser på Spigit som sin hovedkonkurrent i markedet, men Induct tar tak i en av utfordringene flere har trukket frem med Spigit. Spigit er fokusert på idéene og følger dem ikke gjennom implementeringsfasen – da må du ta i bruk andre prosjektverktøy. Induct forsøker å følge idéene hele veien til gjennomføring.

8. oktober, 2009

Hvordan implementere åpen innovasjon?

Arkivert i: Lag innovasjonsstrategi,Utnytt ekspertise — Rikard Wærø @ 12:55
Tags: , , , , , , ,

Cambridge Open Innovation Network, sponset av Unilever og the Cambridge Integrated Knowledge Center, har gjort en 2-årig studie av åpen innovasjon. I dette arbeidet har de søkt å svare på spørsmålet “Hvordan implementere åpen innovasjon.” Rapporten i sin helhet kan du finne HER. Takk til Stefan Lindegaard for tipset.

2009.10.08_Open_Innovation_Report_Cover

Forskningsarbeidet baserer seg på case studier/intervjuer, workshops og litteraturstudier. 36 selskaper har vært involvert.

For de som ikke er kjent med åpen innovasjon eller “Open Innovation” er dette et uttrykk som ble popularisert av Professor Henry Chesbrough i boken Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from Technology. Konseptet beskrives i rapporten, men kort fortalt handler åpen innovasjon om at bedrifter i dag ofte henter inn innovasjoner og ny teknologi utenfra og at bedriften kan tjene mer på å spinne ut eller selge enkelte innovasjoner/forskningsresultater enn å kommersialisere dem selv. Åpenhet er nødvendig for å integrere eksterne innovasjoner og for å selge eller spinne ut innovasjoner innenfra.

Rapporten fokuserer på kulturelle og strukturelle forhold rundt åpen innovasjon. Når man leser rapporten er det nærliggende å reflektere at det som står der er gode nyheter for norske bedrifter. Åpenhet er noe som gjennomsyrer den norske bedriftskulturen. Flere norske bedrifter jeg har diskutert åpen innovasjon med har sagt at “dette gjør vi jo allerede.” Nettopp dette er grunnen til at teorien om åpen innovasjon er så relevant. Den gir oss terminologi og rammeverk for å videreutvikle noe vi er gode på.

Rapporten er lagt opp på en måte som gjør at den er velegnet til å lete etter gullkorn. Mange av case studiene fra prosjektet er beskrevet, slik at praktiske erfaringer fra andre selskaper er tilgjengelige. Eksempler på case studier er:

  • GSK (Pharma) – hvordan de gjorde en gradvis overgang til åpen innovasjon.
  • Hvordan et elektronikkfirma organiserer sitt arbeid med åpen innovasjon.
  • Åpen innovasjon i et matfirma.
  • Partnerstrategi i BP.

Noen læringer fra rapporten:

  • Kulturelle forskjeller påvirker arbeid med åpen innovasjon. Dette gjelder både landenes kultur og spesielt selskapenes kultur. Måten karriereutvikling og insentiver er organisert på i firmaet kan for eksempel påvirke hvor villige medarbeidere er til å arbeide åpent.
  • Åpen innovasjon er veldig selskapsspesifikt. Det avhenger av selskapets økosystem (kunder, leverandører, konkurrenter, nettverk og FoU-aktører), hvilken industri selskapet opererer i, størrelse og rolle.
  • Rapporten definerer fire områder som er viktige i implementeringen av åpen innovasjon: (1) Kultur, (2) Rutiner (procedures), (3) Kompetanse (skills) og (4) Motivasjon.
  • Rapporten beskriver også hvordan et implementeringsteam kan/bør utformes, basert på case studiene.

28. september, 2009

Metodikk for vurdering av innovasjonsverktøy

Arkivert i: Uncategorized — Rikard Wærø @ 12:52

På denne bloggen vil vi vurdere mange ulike verktøy for innovasjon (og noen relaterte verktøy). For at disse vurderingene skal ha en enhetlig form, benytter vi følgende rammeverk:

I boken “Innovation” skriver forfatterene Curtis R. Carlson og William W. Wilmot fra innovasjonsselskapet SRI International om deres NABC-rammeverk for å kommunisere verdien et prosjekt skal skape. NABC-rammeverket er beskrevet under, inkludert noe informasjon om hva slags spørsmål vi forsøker å besvare under hvert område av analysen:

  • Behov (Need) – hvilket behov adresserer verktøyet? Her forsøker vi å være så konkrete som mulig. Det sier seg selv at et prosjektstyringsverktøy adresserer behovet for styring av prosjekter. Vi går inn på hvilke typer prosjekter verktøyet egner seg for og hvilke konkrete behov prosjektlederen, prosjekteieren og prosjektdeltakerene får dekket. For eksempel er et enklere verktøy som Basecamp meget godt egnet til å fasilitere samarbeid mellom personer i ett eller flere avgrensede prosjekter. Mer avanserte verktøy som @task koster mer og egner seg bedre for mer oppfølging (økonomi, rapportering, spesialtilpassing) for porteføljer av prosjekter.
  • Løsning (Approach) – hvordan adresserer dette verktøyet behovet? Her vil vi i så stor grad som mulig vise skjermbilder som viser funksjonaliteten i verktøyet, komplementert med forklarende tekst.
  • Nytte og kostnad (Benefit per cost) – i denne seksjonen sier vi litt mer om fordelene – hva kan ditt selskap få ut av dette verktøyet, samtidig som vi forsøker å si litt mer om kostnadsnivået. For mange av verktøyene er det vanskelig å si noe konkret om kostnadene, da disse avhenger av graden av individuell tilpasning og de fleste verktøyleverandørene legger ikke ut priser. Vi ber leverandørene om priseksempler for bedrifter med 10, 100 og 1000 ansatte for å gi en indikasjon på kostnad. Inkludert i denne seksjonen tar vi også med i hvor stor grad verktøyleverandøren er representert i Norge, da det kan være kompliserende for support. Vi gir også en kort vurdering av seriøsiteten til aktørene der dette er relevant.
  • Konkurrenter og alternativer (Competition) – dette er en kort seksjon for å vise hvilke andre verktøy som er de mest relevante konkurrentene eller alternativene til valg av dette verktøyet. Vi vil også forsøke å gi en kort vurdering av styrker og svakheter av alternativene vurdert mot hverandre.

Verktøyene vil bli vurdert over tid, med flere blogginnlegg. Årsaken til at vi velger å gjøre det slik er å minimere terskelen for våre bloggere, slik at vi ikke krever en full analyse for at innlegg skal legges ut. Alle blogginnleggene relatert til et verktøy gis en “tag” – og linkene på innovasjonsverktøysidene fører deg til en oversikt over alle blogginnleggene relatert til det enkelte verktøy. Vi vil også søke å intervjue brukere av de ulike verktøyene slik at vi kan gi flere perspektiver på hvordan et verktøy oppfattes. Der disse brukerne er anbefalt av verktøyleverandøren kommenteres dette.

Vi vil ikke sette noen karakterer på verktøyene, men generelle kommentarer på kvalitet vil ligge på samlesidene om innovasjonsverktøyene, se linker i menyen til høyre på siden.

Neste side »

Theme: Rubric. Blogg på WordPress.com.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.